stytte
verb
BØYNINGstyttet, styttet, stytting 
preteritum
styttet
perfektum partisipp
styttet
verbalsubstantiv
stytting
UTTALE[sty`t:ə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
gjøre stutt(ere)
; forkorte
UTTRYKK
stytte opp
binde opp, brette opp (stakk, skjørt e.l.)
-
han styttet op kjortelen med beltet