styrsel
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sty´rs(ə)l]
ETYMOLOGI
foreldet verbalsubstantiv til styre
BETYDNING OG BRUK
litterært eller dialektalt
oppdragelse
; tukt
SITAT
-
barnet fik den riktige styrsel ifra det var litet og villig og spædt