Det Norske Akademis Ordbok

stylitt

stylitt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; stylitten, stylitter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stylitten
ubestemt form flertall
stylitter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[styli´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk stylites, avledet av stylos 'søyle'; jf. suffikset -itt
BETYDNING OG BRUK
især i den kristne antikken
 asket som tilbringer mesteparten av livet på toppen av en søyle
; søylehelgen
; støttehelgen
SITAT
  • du kan spørge Makrina om kristendommen er at søge på søjlen, hvor styliten står på et ben
     (Henrik Ibsen Samlede verker VII 399)