Det Norske Akademis Ordbok

styggen

styggen 
substantiv
Informasjon
BØYNINGubøyelig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sty´g:(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
substantivering av stygg i bestemt form entall maskulinum
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig
 stygg person eller skapning
; stygging
SITATER
  • den rige styggen
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 113)
  • Gud signe dig [Åse], gamle styggen, – du var dog en kjærlig sjæl –!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 111)
  • å gud, jeg er så gresselig trøtt! smiler hun. Men det er di skyld det, styggen!
     (Oskar Braaten Opover 159 1924)
  • au, der biter han også, den vesle styggen
     (Torill Thorstad Hauger Lincolns blå soldat LBK 1990)
2 
muntlig
 styggemannen
; djevelen
SITATER
  • engang hadde hun manet selve styggen inn i en mann
     (Sigurd Hoel Prinsessen på glassberget 107 1939)
  • der fikk han øye på noen karer som løp som styggen var etter dem
     (Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)