stupiditet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; stupiditeten, stupiditeter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stupiditeten
ubestemt form flertall
stupiditeter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stupidite:´t]
BETYDNING OG BRUK
det å være stupid, dum
; tåpelighet
SITATER
-
ut fra sin arvede noblesse og puritanske renhetstrang retter [André Gide] heftige bebreidelser mot samtidens egoisme og griskhet, mot massenes grovhet og stupiditet
-
i kraft av sin stupiditet har [de] vært særdeles lette å lure for den som ville slippe inn i huset
-
vi blir skutt i filler, ødelagt og en dag hopper vi på sjøen, men i mellomtiden tror vi i vår uendelige stupiditet at det er noen som trenger oss(Jo Nesbø Flaggermusmannen LBK 1997)