Det Norske Akademis Ordbok

stunte

stunte 
verb
BØYNINGstuntet, stuntet, stunting
UTTALE[stø`ntə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk stunt 'utføre stunt'
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig
 gjøre oppsiktsvekkende ting
SITAT
  • Johannes hadde hatt noe gjennomført bøllete over seg, elsket å bløffe og stunte
     (Sverre Knudsen De aller nærmeste LBK 2003)
2 
utføre stunt
SITATER
  • i de drøyt 20 årene han har arbeidet i Hollywood har han stuntet – det vil si at han har gjort alle de farlige hoppene, fallene og dødskjøringene – i 300 filmer
     (VG 02.06.1979/27)
  • nå holder han kurs i alt fra stunting til sikkerhetskjøring
     (Dagens Næringsliv 23.03.2002/30)
3 
transitivt
 utføre, fremføre uten forberedelse
SITAT
  • [kafeen har] speaker’s corner på lørdager for folk som vil stunte en meningsytring eller sang
     (VG 19.02.1997/36)