Det Norske Akademis Ordbok

stunt

stunt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; stuntet, stunt
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
stuntet
ubestemt form flertall
stunt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stønt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra amerikansk-engelsk stunt, av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
1 
vågestykke (f.eks. i form av høyt hopp eller sprang)
; farlig scene, innslag i film e.l.
SITATER
  • under sitt farligste stunt kolliderte han med en elg
     (Dagbladet 1990/251/10/3)
  • [stuntmannen] fortalte villig vekk om sine mest halsbrekkende stunts
     (Stig Sæterbakken Sauermugg 110 1999)
2 
overraskende, sjokkerende påfunn eller fremstøt (i underholdnings-, PR- eller reklameøyemed)
SITAT
  • Louise Boyds siste polarekspedisjon var et stunt. I 1955 kunne hun sannsynligvis ha valgt en atskillig billigere og mindre oppsiktsvekkende metode for å beskue Nordpolen fra luften
     (Anka Ryall Polare kvinner 237 2022)