stum adjektiv BØYNINGstumt nøytrum stumt UTTALE[stum:] ETYMOLOGI til dialektalt stum (substantiv) 'belgmørke'; jf. stum (adverb) og stummende BETYDNING OG BRUK dialektalt belgmørk ; beksvart SITATER stumt mørke (Jonas Lie Gaa paa! 147 1882) svart og stumt blir det og (Jens Hagerup Juvi 152 1928)
