stum - Det Norske Akademis ordbok

stum

adjektiv

MODERAT BOKMÅLstumt, stumme

nøytrum

stumt

flertall

stumme

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[stum:]

ETYMOLOGI

fra middelnedertysk stum; beslektet med stamme

BETYDNING OG BRUK

INNHOLDSFORTEGNELSE

om menneske

som ikke vil eller kan tale, frembringe artikulert lyd

; som mangler taleevne

1.1

substantivert

person som mangler talens bruk

1.2

om dyr

som ikke har mæle eller evne til å tale

; umælende

1.3

livløs, død og (derfor) uten evne til å kommunisere, røpe noe

1.4

stille

; tyst

som ikke vil tale, ytre seg, røpe noe

; taus

2.1

som forbigående er ute av stand til å tale på grunn av sterk sinnsbevegelse e.l.

; målløs

2.2

mest teater, om skuespiller, rolle

som ikke har noen replikker

om opptreden, gest, blikk e.l.

som ikke ledsages av tale

; ordløs

; taus

3.1

litterært, om stillhet, stemning e.l.

som ikke brytes, forstyrres av tale, snakk

3.2

om sinnsbevegelse

som (på grunn av sin styrke) ikke gir seg uttrykk i ord, tale

fonetikk, om lyd, bokstav

som (av etymologiske grunner skrives, men) ikke uttales i et ord

om menneske

som ikke vil eller kan tale, frembringe artikulert lyd

; som mangler taleevne

EKSEMPLER

være født stum
hun var stum som en østers

SITATER

en stum, men skarphørig morjan

(Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 60)

| jf. morian
[han] var døv og stum overfor mange av livets stemmer

(Finn Carling Gjensyn fra en fremtid LBK 1988)
overført

friheds evangelium tolker sværdets tunge stum

(Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 53)

1.1

substantivert

stum

person som mangler talens bruk

SITAT

de så stumme tale, uføre bli friske

(Matt 15,31)

1.2

om dyr

som ikke har mæle eller evne til å tale

; umælende

EKSEMPEL

stumme skapninger

SITATER

vort eget trældyr – det er vor stumme bror

(Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 10)
den stumme fisk

(J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 36)

1.3

livløs, død og (derfor) uten evne til å kommunisere, røpe noe

SITATER

de stumme avgudene

(1 Kor 12,2)
substantivert

livet er ei mere grumt mod aander end mod dødt og stumt

(Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 5)
de stumme vidner, veggene, trærne vilde faa mæle

(Knut Hamsun Markens Grøde I 83 1917)
jf.

han pegte paa en stum tjener i nærheden

(Amalie Skram Samlede Værker I 92)

| stumtjener

1.4

stille

; tyst

EKSEMPEL

radioen ble stum

som ikke vil tale, ytre seg, røpe noe

; taus

SITATER

jeg [David] var stum, jeg vilde ikke oplade min mund

(Sal 39,10 eldre oversettelse; 2011: jeg tier)
De sidder der saa stum og stur

(Henrik Ibsen Samlede verker IV 311)
stum som graven

(Henrik Ibsen Samlede verker XIV 448)

| jf. taus som graven
publikum var stum som en mur hele tiden

(Jonas Lie Thomas Ross (1920) 138)
Isak stum, Isak tyk av stumhet

(Knut Hamsun Markens Grøde I 34 1917)

| megetsigende taus
stumme gjør sjøfolkene sitt arbeid

(Nordahl Grieg Flagget 80 1945)

UTTRYKK

stum som en fisk

se fisk

bli stum

om lyd, tale e.l.

bli tyst, stille, taus

; tie

| jf. forstumme

sladdren, der gik om til theen, blev stum

(J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 238)
stum i taarnet blir klokkens tunge

(Jonas Lie Faustina Strozzi (1920) 234)

2.1

som forbigående er ute av stand til å tale på grunn av sterk sinnsbevegelse e.l.

; målløs

EKSEMPEL

bli stum av forbauselse

SITATER

hun var stum af beundring

(Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker V 303)
jeg blir stum af rædsel foran denne væbnede mand

(Knut Hamsun Sult 65 1890)
det fatale var hendt, at majoren var blitt bokstavelig talt stum av bevegelse, og ikke hadde klart å gjøre annet enn å stå taus foran forsamlingen

(Jens Bjørneboe Under en hårdere himmel 30 1957)
Martin stod der …, stum av skuffelse

(Line Baugstø Skulle du komme tilbake LBK 2000)
en mann som kan snakke, men som oftest blir stum når han selv blir sjikanert

(Ketil Bjørnstad Historien om Edvard Munch LBK 1996)
jf.

menneskets hjerte er stumt og fordringsløst af lyksalighed

(Nils Kjær Samlede Skrifter IV 62)

2.2

mest teater, om skuespiller, rolle

som ikke har noen replikker

SITATER

[opptre] som statist eller stum person

(Jonas Lie Adam Schrader 228 1879)
[regissøren] tar inn Alfredos unge lillesøster i en stum rolle

(aftenposten.no 25.04.2015)

UTTRYKK

stumt spill

se spill

om opptreden, gest, blikk e.l.

som ikke ledsages av tale

; ordløs

; taus

SITATER

[skuespillerinnens] mimik og gestus, hendes hele stumme spil – alt er overordentlig i høieste grad

(Halfdan Kjerulfs dagbøker for årene 1833, 1840, 1850, 1851 149)
man stened gutten med de stumme blikke

(Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 211)
stumme hilsener

(Henrik Ibsen Samlede verker XIII 339)
en stum protest

(Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker IV 13)
han merket morens stumme bebreidelser

(Tormod Haugen Romanen om Merkel Hanssen og Donna Winther og Den store flukten LBK 1986)
den stumme latteren

(Inge Eidsvåg Minnene ser oss LBK 2010)
en nordmanns raseri var ofte stumt. Det ble uten videre svelget

(Ola Bauer Magenta LBK 1997)

3.1

litterært, om stillhet, stemning e.l.

som ikke brytes, forstyrres av tale, snakk

SITATER

stum uforstyrret rolighed

(Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 383)
himlen har stjerner, natten er stum

(J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 105)
de ville ikke skjønne våre stumme omfavnelser

(Terje Stigen Katedralen LBK 1987)

3.2

om sinnsbevegelse

som (på grunn av sin styrke) ikke gir seg uttrykk i ord, tale

SITATER

stum forundring

(Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 279 1873)
stærk men stum bevægelse i mængden

(Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 251 1873)
stum sorg

(Jonas Lie Samlede Digterverker II 187)
stum fortvilelse

(Morgenbladet 1929/197/3/4)

fonetikk, om lyd, bokstav

som (av etymologiske grunner skrives, men) ikke uttales i et ord

EKSEMPLER

stum d
«h» er stum i spørrepronomenet «hvem»

SITAT

tyskerne er flinkere med h: Hamburg, Habermas, Hindenburg. Franskmennenes er oftest stum

(Elisabeth Eide Utviklingens hjul LBK 1997)

Staten

Private stiftelser

Ordbokens brukere