Det Norske Akademis Ordbok

stukkatør

stukkatør 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; stukkatøren, stukkatører
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stukkatøren
ubestemt form flertall
stukkatører
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stukatø:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Stuckateur, fra fransk stucateur, fra italiensk stuccatore; jf. stukk og suffikset -ør
BETYDNING OG BRUK
håndverker som utfører stukkarbeid
 | jf. modellør
SITATER
  • fra Italia kom det hele familier som ble aktive i Wien som arkitekter, ingeniører og stukkatører
     (Elsbeth Wessel Wien 104 1999)
  • på 1600-tallet vrimler det av stukkatører i Nord-Italia
     (Trond Berg Eriksen Sør for Alpene, nord for Po 19 1997)