stuffing
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; stuffingen, stuffinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stuffingen
ubestemt form flertall
stuffinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stø´f:iŋ]
ETYMOLOGI
fra engelsk stuffing, avledet av verbet stuff 'fylle'
BETYDNING OG BRUK
matlagning
farse som kalkun, høns
e.l. fylles med før tilberedning
SITATER
-
gi kalkunen en stuffing som består av meget fin kjøttfarse, grovhakkede, kokte kastanjer og rå, oppskårne champignoner(Aftenposten 16.12.1966/5)
-
hva slags stuffing man skal fylle kalkunen med, er opp til personlig smak og lyst(VG 20.12.1975/31)