Det Norske Akademis Ordbok

strøssel

strøssel 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; strøsselet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
strøsselet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[strø´s:(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av strø; jf. tysk Streusel, til streuen 'strø'
BETYDNING OG BRUK
masseord
 pulver, biter som strøs på noe (som pynt og/eller for smak)
EKSEMPEL
  • softis med strøssel
SITAT
  • rull trøflene i kakao, kokos eller strøssel til det dekker dem helt
     (Adresseavisen 11.12.2002/12)