strø
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; strøet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
strøet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[strø:]
ETYMOLOGI
etter tysk Streu 'bjelke'
BETYDNING OG BRUK
underlag av stokker, bord eller bakhun under en stabel
(av ved, bord, planker e.l.)
; tverrliggende mellomlag (særlig av bakhun) mellom de enkelte
lag i tømmerflåte
SITAT
-
mineren blev kastet i veiret paa de stokke, det saakaldte strøe, hvorpaa han sad(Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 507)