Det Norske Akademis Ordbok

gir

Likt stavede oppslagsord
gir 
substantiv
UTTALE[ji:r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nederlandsk gier, jf. gire
BETYDNING OG BRUK
sjøfart
 ufrivillig, tilfeldig avvikelse eller dreining fra kursen til en av sidene
SITAT
  • hvorledes jomfru Een lærte baade at luffe og agte for gir
     (Jonas Lie Rutland 13 1880)
UTTRYKK
støtte for gir
gi ror mot avvikelse til siden
1.1 
sjømilitærvesen
 tilsiktet kursforandring
UTTRYKK
samtidig gir
kursforandring utført på en gang av fartøyer i formering
strømlinje i vann
SITAT
  • den puslende gir bak stavnens ror naar baaten lægges mot bidevinden
     (Hans E. Kinck Driftekaren 69 1908)