gir
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ji:r]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
sjøfart
ufrivillig, tilfeldig avvikelse eller dreining fra kursen
til en av sidene
SITAT
-
hvorledes jomfru Een lærte baade at luffe og agte for gir
UTTRYKK
støtte for gir
gi ror mot avvikelse til siden
1.1
sjømilitærvesen
tilsiktet kursforandring
UTTRYKK
samtidig gir
kursforandring utført på en gang av fartøyer i formering
2
strømlinje i vann
; strømgir
SITAT
-
den puslende gir bak stavnens ror naar baaten lægges mot bidevinden