stryning
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; stryningen, stryninger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stryningen
ubestemt form flertall
stryninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stry:`niŋ]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Stryn med
suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Stryn i Vestland fylke
(Sogn og Fjordane)