Det Norske Akademis Ordbok

stryknin

stryknin 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; strykninen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
strykninen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[strykni:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av strykn-, fra gresk strykhnos 'søtvier', og -in
BETYDNING OG BRUK
svært giftig alkaloid
SITAT
  • begge var de snille mot ungen, men hatet hverandre slik at det bare var angsten for følgene som holdt dem fra å gi hverandre stryknin
     (Aksel Sandemose Det svundne er en drøm 92 1946)