stryken substantiv BØYNINGen genus maskulinum ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[stry:`k(ə)n] ETYMOLOGI verbalsubstantiv til stryke BETYDNING OG BRUK foreldet det å stryke ; stryking SITAT min kats strygen mod mine kind udglatter alle hjertesaar (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 208)
