strut
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; struten, struter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
struten
ubestemt form flertall
struter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stru:t]
ETYMOLOGI
av norrønt strútr 'kjegleformet topp (på hatt)'
BETYDNING OG BRUK
1
oppstående eller utstående spiss på klesplagg
| jf. strytelue
SITATER
-
tørklædet [var] knyttet i to strutter øverst paa issen
-
klædesbonjourer med den indsvungne rygsøm, den der danned en strut bagtil saa god som nogen andrikhale
1.1
fremstående rør
; tut
SITAT
-
bliktrøsken, der hang over kvernen som en sæk, med lang strut for kornet| jf. blikktrøsk
1.2
kremmerhus
EKSEMPEL
-
en strut med vaniljeis| kremmerhusformet kjeks
SITATER
-
den første julepynten besto av kurver og struter med nøtter og rosiner(adressa.no 05.12.2006)
-
det [var] bare tre drops igjen i struten