Det Norske Akademis Ordbok

strunk

Likt stavede oppslagsord
strunk 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; strunken, strunker
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
strunken
ubestemt form flertall
strunker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[struŋk], [stroŋk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til germansk grunnform *strunka-; jf. tysk Strunk 'trestubbe, grov stilk, kålstilk', middelnedertysk strunk 'tykk stilk', nederlandsk stronk 'stubbe, kålstilk'; jf. strokk og strunk (adjektiv)
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 smalt trekar
; strokk