struggler
substantiv
BØYNINGen; struggleren, strugglere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
struggleren
ubestemt form flertall
strugglere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[strø`glər]
ETYMOLOGI
fra engelsk struggler, avledet av verbet struggle 'streve, kjempe', av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
sjelden
SITAT
-
denne journalistiske nybegynder, som syntes saa ensom og forsvarsløs blandt alle de haardhudede strugglere