strokke
verb
BØYNINGstrokket, strokket, strokking 
preteritum
strokket
perfektum partisipp
strokket
verbalsubstantiv
strokking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[strå`k:ə]
ETYMOLOGI
avledet av strokk, eldre form
av stråk
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, om vinddrag, luftdrag
trekke
EKSEMPEL
-
det strokker gjennom veggen