Det Norske Akademis Ordbok

strimmel

strimmel 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; strimmelen, strimler
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
strimmelen
ubestemt form flertall
strimler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stri´m:(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
diminutiv av strime
BETYDNING OG BRUK
1 
langt, smalt stykke
; remse
 | jf. papirstrimmel, kappestrimmel, halsstrimmel, pipestrimmel
EKSEMPEL
  • skjære noe i strimler
SITATER
  • oldemoer med hvid strimmel omkring hagen
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,2 398)
  • jf.
     
    forleden gjorde jeg et fortvivlet attentat paa at sætte musik til en af dine sidste strimler
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 143)
  • det stod op en hvit strimmel om halsen hendes
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 153 1917)
  • broderte strimler
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 135)
  • en kostbar vinterfrakk med en smal … strimmel av lammeskinn rundt kraven
     (Terje Stigen Treskjæreren Johannes LBK 1990)
  • skjær vårløken i tynne ringer og paprikaen i tynne strimler
     (Margit Vea Kjøkkenpatruljen LBK 2010)
  • skjær sjømaten og grønnsakene i strimler eller biter
     (Trine Sandberg Trines mat 141 2013)
  • skjær endivene på langs i tynne strimler
     (Aicha Bouhlou Aichas salatfantasier 52 2021)
1.1 
overført, muntlig
 liten del
; det minste
SITAT
  • Børre Knudsen husker ikke en strimmel av selve invasjonen [i Normandie]
     (Niels Chr. Geelmuyden En prest og en plage 25 1988)
2 
langt, smalt stykke, stripe av område, terreng e.l.
; remse
 | jf. isstrimmel
SITAT
  • på strimlen mellem fjeld og fjord
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 201)