Det Norske Akademis Ordbok

strime

Likt stavede oppslagsord
strime 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; strimen, strimer
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
strimen
ubestemt form flertall
strimer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stri:`mə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk strime
BETYDNING OG BRUK
langt, smalt stykke (som skiller seg fra omgivelsene i farge, overflate e.l.)
; stripe
 | jf. strimmel
SITATER
  • en strime av bygdens borteste og øverste del
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker III 208)
  • solen klare strimer breder over mark og søens vand
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter I 74)
  • en strime kun af himlen
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 77)
  • et stort flor [strakte] sig i strimer opover himlen
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 233 1897)
  • den førsle rødlige strime viste sig i øst
     (Hans Aanrud Fortællinger III 96 1923)
  • bortover marker og agre laa strimer af sølvblank haalke
     (Hans Aanrud Fortællinger II 128 1923)
  • voksen glinser … i en strime nedover langs pråsen
     (Tor Ulven Avløsning 77 1993)
  • overført
     
    en våpenhjelp som gav forsvarerne av Wien en strime av håp
     (Elsbeth Wessel Wien 116 1999)
  • en blålig strime røyk svevde i luften like bak eksospotten
     (Karl Ove Knausgård Min kamp 3 25 2009)
  • [hun åpnet døra] på gløtt slik at ei strime lys falt over det grå ullteppet som de hadde over seg
     (Gaute Heivoll Før jeg brenner ned 11 2010)