strile
verb
MODERAT BOKMÅLstrilte, strilt, striling 
preteritum
strilte
perfektum partisipp
strilt
verbalsubstantiv
striling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stri:`lə]
ETYMOLOGI
jf. svensk strila, dansk strile
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt, om lys
skinne i stråler
2
dialektalt
(la) renne i (tynne) stråler
; sile
SITATER
-
svartgraa skyer strilet ned koldt regn
-
regnet strille