Det Norske Akademis Ordbok

stril

stril 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; strilen, striler
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
strilen
ubestemt form flertall
striler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stri:l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
muligens til dialektalt strile 'streve, anstrenge seg', beslektet med strid
BETYDNING OG BRUK
1 
person som tilhører kystbefolkningen i strøkene som omgir Bergen
 | jf. havstril, landstril
SITATER
  • brød af steen og aand af striler Dahl i Eivindvigen tvang
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 219)
  • der er grund til at tro, at udtrykket stril er nærved at være et øgenavn … og man har, ei uden medhold i det oldnorske sprog, tillatt det en betydning af stivhed og stridighed
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker IV 10)
  • motsetning mellem stril og bergenser
     (Det norske folks liv og historie gjennem tidene VI 398 Sverre Steen 1932)
  • der gik stiftamtmand og byfogd og bisp … og sled med jord og sten, som den simplesle stril
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 119 1923)
  • den skarpe munnhuggingen mellom rappkjeftete bergensere og sindige striler
     (Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød LBK 1997)
  • han skummet gjennom de sedvanlige brev fra byfolk og striler som søkte seg til scenen
     (Erlend O. Nødtvedt Mordet på Henrik Ibsen 62 2021)
2 
dialektalt
 sammensydd trøye, bukse og sokker for barn
SITAT
  • han [løste] baandet i halsen paa den «stril», barnet var iført
     (Amalie Skram Samlede Værker II 56)