strik substantiv MODERAT BOKMÅLen; striken, striker genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall striken ubestemt form flertall striker FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[stri:k] ETYMOLOGI trolig beslektet med strek BETYDNING OG BRUK dialektalt gutt ; pjokk | jf. småstrik SITAT han klarte ikke å dy sig, stakkars striken (Magnhild Haalke Dagblinket 157 1937)