strigråte verb FULL BOKMÅLSNORM VARIANTstridgråte ETYMOLOGI første ledd stri BETYDNING OG BRUK gråte heftig ; storgråte | jf. strihulke SITATER [han] vrængte med øiet og tog til, at stridgræde (Knut Hamsun Bjørger 24 1878) han grov ansiktet ned i klærne og stridgråt (Oskar Braaten Opover 21 1924) [han satt] med hengende armer og stridgråt (Hulda Garborg Grågubben 237 1925)
