strigle
verb
MODERAT BOKMÅLstriglet, striglet, strigling 
preteritum
striglet
perfektum partisipp
striglet
verbalsubstantiv
strigling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stri`glə]
ETYMOLOGI
til strigle (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
kjemme, rengjøre (især hest) for svette og smuss med strigle
SITATER
-
[hestedrengen] striglet og pudset den graa jalken
-
overført[stormen] strigler i et nu [fjell]kammen| feier voldsomt over
-
[de har] halvlangt, pistrete hår, hjelpeløst moteklippet og striglet med børste og spray