strigle
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; striglen, strigler 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
striglen
ubestemt form flertall
strigler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stri`glə]
ETYMOLOGI
via tysk Striegel, fra latin strigilis 'skrapejern'
BETYDNING OG BRUK
redskap med parallelle kammer, brukt til å strigle o.l.