stresse
verb
UTTALE[stre`s:ə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
sjelden
presse
SITATER
-
for å utvikle muskelstyrke må vi stresse musklene(Informasjon 1973/2/14/3)
-
forskerne ønsker å finne ut om det er mulig å stresse hjernekreftceller slik at de vokser saktere(Marte Spurkland Pappas runer 236 2019)
2
utsette for stress
; forårsake stress hos
SITATER
-
underbelastning kan stresse pensjonistene(Bergens Tidende 1970/252/14/6)
-
han er helt sjokka. Kan ikke se at det er noen vits i å stresse ham noe mer
-
han [klinte] åpenlyst med Roy, en eks, utpå kvelden, noe som stresset Øyvind(Marita Liabø Han liker meg LBK 2001)
UTTRYKK
stresse opp
jage opp (noen)
-
ikke stress meg opp så tidlig på morgenen(Ingvar Ambjørnsen 23-salen 66 1981)
3
om person
mase
; kave
; streve
SITATER
-
stresse seg til magesår og hjerteinfarkt for å holde styr på alt sammen
-
kvinner stresser mer enn menn(Aftenposten 1986/536/27/3–4)
UTTRYKK
stresse av
stresse ned
senke tempoet
; roe seg
; slappe av
-
elever og lærere kan stresse ned nå, dyrke litt friluftsliv, studere det som vokser og gror i naturen(Glåmdalen 1973/129/12/3)
-
stresse ned i julestria
4
understreke
; vektlegge
SITATER
-
Ludvik har stresset nødvendigheten av mer positiv tenking(VG 03.03.1984/39)
-
ved å stresse dette punktet altfor sterkt, kan Aftenposten i praksis ha umuliggjort [NNs] eventuelle fremtid som kinosjef i Oslo(VG 17.08.1993/41)
-
med en pekefinger mot bordflaten stresset hun poenget(Herman Willis St. Olav LBK 2004)
4.1
proklamere, fremføre på en oppjaget, pågående måte
SITAT
-
radioen stresser reklamegreier, kjøp pølser i gågata og lignende meldinger