Det Norske Akademis Ordbok

strenge

Likt stavede oppslagsord
strenge 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLstrengte, strenget, strenging
preteritum
strengte
perfektum partisipp
strenget
verbalsubstantiv
strenging
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stre`ŋ:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av streng (adjektiv)
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt eller foreldet
 gjøre, bli streng(ere)
UTTRYKK
strenge seg an
anstrenge, anspenne seg
  • min kjære kollega, I bør strenge Jer lidt mere an
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 8–9 1900)
  • streng Jer ikke an, far!
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 110 1916)
  • strenger man sig ikke an med germansk filologi [på fakultetet]
     (Nils Kjær Samlede Skrifter IV 185)
  • Johannes Thrap-Meyer Egoister 172 1927
2 
inkoativt
 
strenges
 bli streng(ere)
SITAT