streite
verb
MODERAT BOKMÅLstreitet, streitet, streiting 
preteritum
streitet
perfektum partisipp
streitet
verbalsubstantiv
streiting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stræi`tə]
ETYMOLOGI
til streit
BETYDNING OG BRUK
muntlig
UTTRYKK
streite seg (opp)
skjerpe seg
; bli streit
-
dem verste flippera, det er sånne som deg, Aksel, som har røyka litt og trippa litt før dem streita seg
-
Ragnhild fikk Sverre til å streite seg opp og begynne å jobbe seriøst
streite ut
(etter engelsk straighten
out)
rette opp
; få skikk eller orden på
-
streite ut ting
-
jeg ringer egentlig for å streite ut noe
-
alle forsøk på å streite ut livet gikk i vasken(Aftenposten 1996/256/18/4)
-
ikke begynn å prate i gåter du også. Det er ille nok med mutter. Hun mente at det var du som kunne streite ut disse greiene