stratt
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; stratten, stratter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stratten
ubestemt form flertall
stratter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[strat:]
ETYMOLOGI
til strant
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
(tørr, tynn) stilk eller kvist uten blader eller løv
; strant
SITAT
-
jevntover er baade stratten og toppen [på åkeren] stut(Tidens Tegn 1923/185/15/2)
2
overført
skrøpelig, gammel eller tverr person