strante substantiv BØYNINGen; stranten, stranter genus maskulinum (femininum) ubestemt artikkel en bestemt form entall stranten ubestemt form flertall stranter FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[stra`ntə] ETYMOLOGI avledet av strant BETYDNING OG BRUK dialektalt lang og tynn jente eller kvinne | jf. strant
