strante
verb
MODERAT BOKMÅLstrantet, strantet, stranting 
preteritum
strantet
perfektum partisipp
strantet
verbalsubstantiv
stranting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stra`ntə]
ETYMOLOGI
avledet av strant
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
vokse eller stå spisst, tynt opp i været
SITAT
-
lysets sorte tane strantede langt op