strangle
substantiv
BØYNINGen; stranglen, strangler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stranglen
ubestemt form flertall
strangler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stra`ŋlə]
ETYMOLOGI
til strange
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
lang, tynn trestamme
| jf. tømmerstrangle
SITAT
-
under krysset legges en stein, strangle, eller krysset legges på en stubbe| om vedreis