strange
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; strangen, stranger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
strangen
ubestemt form flertall
stranger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stra`ŋ:ə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
kvistet og toppet stamme av mindre tre
SITATER
-
en elendig hytte af stene, stranger og muld
-
han saget stranger(Johan Bojer Samlede verker I 84)