strammer
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; strammeren, strammere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
strammeren
ubestemt form flertall
strammere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stra`m:ər]
BETYDNING OG BRUK
mest i sammensetninger
innretning, mekanisme som strammer (noe), holder (noe) fast, stramt
| jf. remstrammer