Det Norske Akademis Ordbok

strammer

strammer 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; strammeren, strammere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
strammeren
ubestemt form flertall
strammere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stra`m:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av stramme med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
mest i sammensetninger
 innretning, mekanisme som strammer (noe), holder (noe) fast, stramt
 | jf. remstrammer