Det Norske Akademis Ordbok

storskryter

storskryter 
substantiv
ETYMOLOGI
annet ledd skryter, eller avledet av storskryte med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som skryter stort, voldsomt
SITATER
  • gudsforhatte, voldsmenn, overmodige, storskrytere
     (Rom 1,30; 2011: de … hater Gud, bruker vold, er overmodige og brautende)
  • dialektalt
     
    storskrytar
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 88)
  • Isak kunde med sin bedste vilje ikke bære nag til denne storskryter
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 171 1917)