storskryte
verb
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
mest i adjektivisk presens partisipp og som verbalsubstantiv
skryte stort, voldsomt
; opptre brautende, pralende
SITATER
-
[han] storskrøt av at være pladsgut
-
storskrytende agitation(Ørebladet 1920/278/1/1)
-
de storskrytende morderhelter fra Otumba og de kneslitte pyramideslaver fra Tekscoco
-
[W.C. Fields’] persona var egosentrisk, aggressiv, smålig, storskrytende, småsvindlende og manglet absolutt tro på medmenneskene(Aftenposten 16.11.1985/Kultur/6)