Det Norske Akademis Ordbok

stormester

stormester 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
sammensatt av stor og mester
BETYDNING OG BRUK
1 
høyeste leder av geistlig eller verdslig ridderorden, frimurerorden e.l.
SITATER
  • mellem koncertens første og annen afdeling traadte de nærværende frimurere frem med stormesteren og storsekretæren i spidsen
     (Jonas Lie Ole Bull (1920) 282)
  • hertugen var stormester i Grand Orient-ordenen
     (Øystein Sørensen Den store sammensvergelsen 24 2007)
2 
fremste, ledende person i sitt fag, på sitt felt
SITATER
  • Gustaf Fröding, stormesteren i nordisk lyrikk
     (Nils Collett Vogt Levende og døde 190 1922)
  • en nimbus av denne impressionismens stormester [Cezanne] straalte over denne malerskole og gav den sit fornemme præg
     (Øvre Richter Frich Halvkunstnere 90 1925)
  • medisinens stormester i oldtiden, den geniale græker Hippokrates
     (Samtiden 1927/107 Rs. Hansson)
  • motivet Viola etc. vilde jo i og for sig være nok til et skuespill. Men for renessansens stormester [Shakespeare] er det ikke nok
     (Lorentz Eckhoff William Shakespeare 154 1939)
2.1 
(tittel for) person som etter bestemte kriterier har oppnådd høyeste rang innen sin idrett
EKSEMPLER
  • stormester i sumobryting
  • stormester i sjakk