Det Norske Akademis Ordbok

storkult

storkult 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd kult
BETYDNING OG BRUK
1 
mest dialektalt
 betydningsfull, ruvende skikkelse (især mann)
SITATER
  • vi er blit almægtige guder nu, ikke gamle eventyrkaller vi læser om i bøker, men almægtige storkulter
     (Ole Edvart Rølvaag Den signede dag 286 1931)
  • mine opplysninger har jeg fått gjennom storkulten innen Røroshistorien, Olav Guldal
     (Arbeidets Rett 26.06.1957/1)
  • storkultene i Norgeshistorien
     (Bergens Tidende 30.06.1984/54)
2 
(usedvanlig) stor og kraftig fisk
 | jf. rugg
SITATER
  • i dag hadde storkultene samlet seg her og de var ville etter mark
     (Einar Halvorsrud Langt inne på skogen 24 1959)
  • vi bruker stutte nett, kjører dem på staver under isen og drar dem fra det ene ishullet til det andre. Det er blitt mange storkulter
     (Dagfinn Grønoset Folk fra skogene 113 1970)
  • mange storkulter er blitt tatt på kastesluk i Elgåoset
     (Henry Nordstrøm Fiskebett i loner og tjern 71 1977)