Det Norske Akademis Ordbok

storkar

storkar 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
sammensatt av stor og kar
BETYDNING OG BRUK
rik, fornem eller innflytelsesrik mann
; kakse
SITATER
  • en eller anden skibsreder eller storkar i spidsslæde med bjelder
     (Jonas Lie Rutland 259 1880)
  • da jeg ingen storkar var … bad jeg mindelig om hus i drengestuen
     (Knut Hamsun Rosa 6 1908)
  • hvordan går det der man leker storkar og øder penger? Jo, der går det som i Lauvåsen, nå er det snart bare halve Lauvåsen tilbake!
     (Britt Karin Larsen Før snøen kommer LBK 2012)
  • jf.
     
    nå har du blitt storkar på Twitter?
     (Nils Gullak Horvei Følg meg 172 2012)