stork
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; storken, storker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
storken
ubestemt form flertall
storker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stårk]
ETYMOLOGI
av norrønt storkr
BETYDNING OG BRUK
1
zoologi
svart og hvit fugl i storkefamilien med rødt nebb og lange,
røde ben
| vitenskapelig navn Ciconia ciconia
SITATER
-
i sypressen har storken sitt hus(Sal 104,17)
-
og storken – den er fredlyst
-
heirer og storker
-
storkene fløy inn til redene med frosk, småfisk og annet godt
-
greven gikk ofte sine turer med våpen i hånd, men de hvite, grasiøse og opphøyde storkene hadde noe ved seg som gjorde at de stort sett fikk gå i fred(Dag O. Hessen Fugleperspektivet 18 2025)
2
i uttrykksmåter som har å gjøre med å få barn,
og som henspiller på voksnes forklaring til barn om at nyfødte kommer
med storken
SITATER
-
han [var] altfor sædelig og velopdragen til at ville støde den intet anende elskede ved at medtage i beregningen en saa frivol udsigt som den, at de kunde faa mange børn. Det er jo netop saa smukt, at de unge mennesker overlade disse ting til Vorherre og storken(Alexander L. Kielland Novelletter 35 1879)
-
i talløse filmdramaer gjennom et par–tre generasjoner har produsentene fullt og fast trodd på storken. Kvinner elsket, giftet seg i all anstendighet og fikk barn, men sjelden eller aldri hadde disse barna noe som helst med heltinnens kropp å gjøre
-
ennå var det uvanlig at fedre oppholdt seg på fødestua når storken kom flygende