Det Norske Akademis Ordbok

storing

storing 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; storingen, storinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
storingen
ubestemt form flertall
storinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sto:`riŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av stor med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
mest dialektalt
 stort, storbygd individ (menneske eller dyr)
; stor gjenstand
SITAT
  • Jon pilket. Han fikk mange, alle fikk mange, men ingen fikk storinger
     (Ailo Gaup Natten mellom dagene LBK 1992)
2 
storkar
; kakse
SITATER
  • [en] vogn med fornemt herskab eller «storinger»
     (Nicolai Ramm Østgaard En Fjeldbygd 196 1852)
  • nu blev vel ’n Bør jussom handelsmand og storing
     (Johan Falkberget Bør Børson jr. 5 1920)
  • han ser rettelig ut som en storing der han går
     (Magnhild Haalke Åkfestet 155 1936)
  • alle avgjørelsene ble tatt sørpå, men hadde de storingene der nede greie på hva de drev med?
     (Tor Edvin Dahl Hodet ved døra LBK 2010)
3 
dialektalt
 kastekalv