storbukk - Det Norske Akademis ordbok

storbukk

substantiv

BØYNINGen

genus

maskulinum

ubestemt artikkel

FULL BOKMÅLSNORM

BETYDNING OG BRUK

stor, kraftig (reins)bukk

SITATER

Jens Andreas Friis Tilfjelds i ferierne 117 1876
Sylvbukken var ingen storbukk; men han var sprek

(Mikkjel Fønhus Reinsbukken på Jotunfjell 38 1926)

muntlig

storkar

; storing

SITAT

Siter denne ordartikkelen