stoppordre
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
ordre om stans (i handling,
bevegelse)
SITATER
-
om kvelden dro han ombord igjen, ga pokker i stoppordren, hev opp og seilte uten los
-
nordmennene skjøt til siste sekund, så lenge de ikke fikk stoppordre fra sin egen overkommando