Det Norske Akademis Ordbok

stoppord

stoppord 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd stopp (interjeksjon) eller stopp (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
(avtalt) ord som brukes når man ikke vil mer (særlig brukt under (ekseperimentell, grenseoverskridende) sex)
SITATER
  • ved å bruke stoppord (for eksempel «rødt») kan den underkastede part (også kalt «slaven») stoppe leken umiddelbart
     (Tidsskrift for Norsk psykologforening 2008/nr. 6/755)
  • som kvinne må man ha en viss kontroll, med avtalte stoppord og avtale om hva som kan og ikke kan gjøres
     (Kristin Spitznogle Hemmelige rom LBK 2010)
IT
 ord eller tegn som er uegnet som søkeord ved søking i elektroniske tekster og derfor ofte utelukkes fra søket
EKSEMPEL
  • «og» og «eller» er typiske stoppord