stopper
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; stopperen, stoppere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stopperen
ubestemt form flertall
stoppere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stå`p:ər]
BETYDNING OG BRUK
1
person som stopper, har til yrke å stoppe
| bare i sammensetninger som pølsestopper og kunststopper
2
skomakerfag
meiselaktig verktøy med konkav egg, brukt til å merke
opp for sting i sålesøm og til å pusse sålesøm på ferdig sko
| jf. stoppehjul