stivnen substantiv BØYNINGen genus maskulinum ubestemt artikkel en UTTALE[sti`vn(ə)n] ETYMOLOGI verbalsubstantiv til stivne BETYDNING OG BRUK foreldet stivning SITATER [den] langsomme stivnen til sten (Peter Egge Hjærtet 251 1907) [hun følte] den underlige stivnen gjennem alle lemmer (Sigrid Undset Jenny 110 1911)
