Det Norske Akademis Ordbok

stivbent

stivbent 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLstivbent, stivbente
nøytrum
stivbent
flertall
stivbente
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANTstivbeint
ETYMOLOGI
annet ledd avledet av ben
BETYDNING OG BRUK
1 
som har stivt ben (på grunn av skade i ledd eller muskel)
SITATER
  • bli halt eller stivbent
     (Knut Hamsun Men livet lever I 162 1933)
  • jeg løper, støl og stivbent
     (Tor Åge Bringsværd Ikke fordi den har et svar, men fordi den har en sang LBK 2013)
1.1 
som har stive ben (og usikker, stavrende gange)
SITATER
  • forsigtig og stivbenet steg [konsulen] op af falderebet
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 11 1882)
  • årene hadde tæret hardt på ham. Gråslitt, lutrygget, stivbent
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Dårekisten LBK 2011)
1.2 
sjelden
 som setter stive ben, står med stive ben
SITATER
2 
overført
 lite smidig eller elastisk (i virkemåte, tankegang e.l.)
EKSEMPLER
  • et stivbent system
  • en stivbent dogmatiker
SITATER
  • utkast til tragedier, hvor stivbente alexandriner likesom snublet over hinanden
     (Øvre Richter Frich Halvkunstnere 143 1925)
  • den ulykkelige keiserinne Elisabeth [hadde] sitt gylne cigarettfutteral med sig ved de stivbente fester
     (Øvre Richter Frich Boken om tobakk 95 1934)
  • en adstadig og stivbent komedie
     (Aftenposten 1934/213/4/5)
  • den stivbeinte George Bush begikk et selvskudd ved å forsøke å bruke Elvis mot Clinton
     (Kjetil Rolness Elvis Presley 153 1998)
  • både jeg og hennes far var like stivbeinte og like aggressive
     (Ole Robert Sunde Langsom marmor 38 2022)